De færreste av oss har en god relasjon til tankene våre, og det er vanlig å søke seg til mindfulness og meditasjon fordi våre tanker stresser oss. Det kan være tanker om fortid og framtid, tanker som kommer i raskere takt enn vi kan håndtere dem eller at vi prøver å få tankene vekk. Eller så tenker vi forskjellige tanker som ikke går ihop og vi vet ikke hvilken vi skal stole på, eller kanskje det er en konflikt mellom hva du selv mener og tenker om noe kontra hva andre mener. Den såkalte pre-frontale korteks, området lengst fram i pannelappen som er vårt senter for bevisst tanke og planlegging, trekkes iblant fram som hva som gjør menneskene til den mest intelligente skapelsen. Likevel stiller nettopp tankene til med mye krøll fordi vi ikke helt vet hvordan vi skal relatere til tankene som oppstår.
En annen måte
I meditasjon og mindfulness lærer vi å betrakte tanker og vi prøver å la dem være. Det er en myte at vi prøver å få tanker til å gå vekk (men det er en myte noen gjerne spiller på i markedsføringsøyemed). Vi kan egentlig ikke stoppe tanker, men gjennom å bruke teknikkene vi lærer i mindfulness og meditasjon får vi til to ting – noen ganger umiddelbart og andre ganger trenger vi langt mer tid for å få det til.
Relasjonen til tanker
Vi relaterer forskjellig til tankene. Når vi aksepterer at vi har tanker og når vi aksepterer innholdet i tankene får tankene mindre tak på oss. For meg føles det litt som om det er tanker i bevisstheten, men jeg tenker ikke tankene. Det er en ganske rar følelse når tankene mister makten over meg. Noen lærere forklarer at vi ikke helt trenger å stole på tanker, og de sier ting som at «en tanke er bare en tanke». Tanken er på en måte ikke virkelig.
Og jeg tenker at de har rett, men likevel sier jeg sjelden dette i undervisningen. Jeg tenker at opplevelsen av at «en tanke bare er en tanke» må komme innenfra, det må komme fra deg. Det gir ikke mening som dogme. Det gir ikke mening å forklare at det er slik. Dessuten tenker jeg at innsikten må vokse fram langsomt og naturlig innenfra deg. Hvis ikke er det mange som begynner å bebreide seg selv for at de ikke klarer av å la tankene ha mindre makt over dem, og de færreste av oss trenger flere krav. Likevel er det noe av dette som skjer. Tankene er i bevisstheten, men jo mer vi mediterer, desto mindre brysomme blir de. Dette betyr imidlertid ikke at vi ikke kan føle eller vise omsorg eller at tanker blir meningsløse, men det er tema for en annen bloggpost.
Færre tanker
Videre kan du jo tenke deg fram til hva som skjer hvis tankene begynner å miste grepet. Jeg tenker iblant at tanker er som barn i trassalderen eller i alle fall som noe som prøver å provosere oss litt. Når du gir oppmerksomhet til den som prøver å provosere deg fyrer du opp under provokasjonen, og det blir mer fristende å provosere mer. Men når tankene ikke forstyrrer deg i samme utstrekning er det som om de gradvis mister interessen av å bli tenkt. Med andre ord: Tankene blir færre og færre.
Vi blir ikke kvitt alle tanker
Nå er det jo lett å tenke at resultatet blir at det til sist ikke er tanker i det hele tatt i bevisstheten. Hvis jeg bare mediterer nok blir jeg kvitt tankene. Det er ikke min erfaring at det skjer, og jeg har truffet noen personer noen ville kalt «opplyste», men heller ikke de har sluttet å tenke. Det som imidlertid skjer er at vi blir mer venn med tankene, og tankene vi tenker blir mer kreative og produktive. Dessuten er det min erfaring at vi grubler mindre.
Løsning på et annet nivå
Kan du nå ikke bare tenke deg til det jeg har skrevet om her? Nei, det er ikke mulig. Einstein er kjent for å ha sagt: «Vi kan ikke løse problemer på samme nivå av tenkning som skapte dem.» I dette tilfelle (nå er det altså ikke Einstein som snakker) betyr det at tankene ikke nødvendigvis er en velsignelse. Det er selve tankekaoset som har skapt mange av våre problemer, og det er noe med selve tankemønsteret som er problemet. For å forandre på dette må vi bevege oss til et annet nivå å fungere, og det er her mindfulness og meditasjon kommer inn i bildet. Gjennom å meditere øver vi oss på å bruke hodet annerledes. Noen klarer umiddelbart av å forandre sin tenkemåte, og andre trenger lenger tid. Men alle som bruker tid på å meditere kan oppleve at relasjonen til tankene forandres. I begynnelsen skjer det primært når vi sitter ned for å meditere, men med tiden forandres vår måte å tenke og å fungere. Det var imidlertid nødvendig å bruke praktiske verktøy for å få dette til, og vi måtte bevege oss til et annet nivå enn selve tankevirksomheten som sådan.
Finn en lærer
Til sist vil jeg sterkt anbefale deg å finne en kompetent lærer for å lære meditasjon. Læreren kan veilede deg i tankens villnis, og en god lærer kan kjenne igjen hva du sliter med i meditasjonen. Læreren kan hjelpe deg til å justere teknikkene slik at du kan gå veien til en friere relasjon til tanken raskere. Det er vanskeligere å få til dette alene, og ikke minst er det vanskelig å motivere seg til å praktisere over tid hvis du ikke har en veileder.
