Mange jeg kommer i snakk med sier at de er dårlige på å meditere. De sier at de ikke får det til og at det ikke er for dem. De sier det står på dårlig evne til å konsentrere seg, at de ikke har ro i sinnet eller de har ikke nok tålmodighet. Men disse angivelige grunnene til å ikke «få det til» hviler på forestillingen om meditasjonen skal drive vekk alle tanker slik at den som mediterer kan hvile i fullstendig ro. Meditasjonen gir for så vidt ofte ro, og det er sannelig en deilig følelse når meditasjonen gir en følelse av fred, men det er ikke selve roen som er meditasjonens mål og mening. Meditasjonen handler isteden om å betrakte sinnet slik det er – uansett hva sinnet er fylt av. I meditasjonen sitter (eller står eller ligger) du og ser på hva som skjer, uansett hva dette er. Hvis du er normal vil du rekke å tenke ganske mange tanker i løpet av en meditasjonsøkt. De fleste har hektiske liv og nervesystemet er i utgangspunktet stresset. Derfor kommer det tanker, og det er helt naturlig. Det kan også handle om at du opplever følelser eller sensasjoner i kroppen, men la meg for enkelhetens skyld nå snakke om tanker i denne teksten.
En liten meditasjon
Meditasjonen gir oss mulighet til er å være med disse tankene på en annerledes måte. Hva med å prøve dette gjennom en liten meditasjon? Memorer meditasjonen slik at du slipper å lese instruksjonene imens du prøver øvelsen.
- Lukk øynene. Bli bevisst at du puster og gi deg tid i noen øyeblikk til å ankomme i øyeblikket gjennom å være med pusten.
- Gi deg selv tillatelse til å lete i sinnet etter tanker. Det handler ikke om å «tenke tankene», å resonnere med dem eller å gå inn i dem, men bare prøv å se om du kan registrere tankene som sådanne. Når du har funnet en tanke leter du etter en ny tanke.
- Etter at du har registrert tanker en stund kan du prøve å se for deg hvor i bevisstheten tankene oppstår. Det handler altså ikke om å se sammenhenger (jeg tenker på melk fordi kona sa at jeg må kjøpe det, og jeg må skrive det på handlelisten), men om å se hvor tankene kommer inn i selve bevisstheten.
- Bruk et minutt etterpå til å reflektere over hva du opplevde.
Hva skjedde?
Mange opplever indre ro av å gjøre øvelsen, og jeg tror det er fordi vi gir oss selv litt rom og vennlighet. Øvelsens instruksjoner sier at det er ok å tenke tanker. Dette gjør at mange faller til ro med de tankene de har, og tankene får ikke samme grep om oss. Andre opplever at det er færre tanker enn vanlig når de aktivt leter etter tanker. Jeg tror også at dette handler om at vi aksepterer de tankene som faktisk oppstår.
Noe av det som gjør at så mange tror at de mislykkes med meditasjon er at de tenker at de ikke skal ha tanker, og hvis de har tanker så har de gjort feil. Men øvelsen du nettopp gjorde demonstrerer at du ikke helt vet hvilke tanker som oppstår eller hvor eller når de oppstår. Så det er en feiltagelse å tro at du kan stoppe tankene. Du kan få ro med tankene du har, men du kan ikke stoppe tankene.
Gjennom å tillate tankene å være, gjennom å sette søkelyset på dem, er øvelsen strukturert for å akseptere tankene heller enn å prøve å skyve dem vekk. Mye av vårt tankekaos oppstår fordi vi prøver å forandre ting vi ikke kan forandre, og vi prøver å se ting slik de ikke er. Hvis vi klarer av å akseptere at vi har tanker og ikke skyver dem vekk så begynner de å forandres. De får mindre grep over oss, og med mer erfaring av meditasjon er det som om det er færre og færre tanker som kommer opp i bevisstheten – og de som faktisk kommer opp er mer kreative og produktive.
Gikk det ikke så bra?
På den andre siden kanskje du er en av de som opplevde at det ble litt kaos i øvelsen. Den har likevel fungert fordi du har prøvd. Du har øvd deg i å se tanker, og etter hvert vil dette forandre din relasjon med tankene dine. I undervisningssituasjoner får imidlertid de fleste en følelse av ro. Jeg tenker det er fordi en erfaren lærer kan være på plass for å guide meditasjonen, og læreren kan hjelpe studenten å med opplevelsen som kommer ut av meditasjonen.
Meditasjon kan ikke mislykkes
Noe av det aller vanskeligste å formidle i meditasjonsundervisningen er at det ikke trenger å bli helt stille i sinnet. Det er vanskelig for deltagerne å forstå at de ikke trenger å slutte å tenke eller at tankene er fienden. Jeg må imidlertid si at det hadde vært herlig om jeg kunne stenge av tankene mine når som helst, men det er ikke sånn hjernen er skrudd sammen. Vi er mennesker. Ergo: Det er tanker i sinnet.
Så, når du sitter ned for å være med det som er – og meditasjon er å sitte ned for å være med det som er – for å være med hva som beveger seg i sinnet, så kan du ikke mislykkes. Det som er i sinnet er jo i sinnet. Det viktige er at du har bestemt deg for å gjøre et forsøk på å være med det som er med aksept. Hvis du ikke får til «å akseptere», betyr det ikke at du har gjort det feil. Det betyr bare at det var sånn det var nå. Med tid og øvelse vil du begynne å relatere på en annerledes måte til alt som skjer, uansett det er hendelser, tanker eller ting du opplever. Aksepter at det finns tanker, og kanskje du begynner å oppleve at du kan finne fred i sinnet selv når det skjer mye.
